1969 Amazon Herrregårdsvogn

Tekst & foto: Johan Øvrum

Det var i desember 1968 at min morfar fikk levert ny bil. Dette var en 69-modell Amazon Herregårdsvogn var grønn 94 med hvitt interiør. Egentlig en litt upraktisk farge innvendig for en mann som var slakter av yrke, og brukte bilen i jobben sin. Det er ikke få antall kilo slakt som ble fraktet med denne bilen, både på taket, innvendig og med henger. Morfar hadde bilen frem til -80, da han byttet den ut med en -77 Volvo 245. Det var da pappa som kjøpte bilen. Han gikk da fra en 66 Amazon Herregårdsvogn, til en 69-modell. Men denne gangen er det historien til 69-Herregårdsvogn det gjelder. Morfar hadde som sagt bilen i 12 år, og jeg kan ikke huske at han noen gang var misfornøyd med denne bilen.

Som tidligere sagt, så «brukte» han bilen. Og hvordan bilen så ut,

Mormor og morfar studerer kartet, mens en stolt gutt (undertegnede) ser sitt snitt til å krype frem i forsetet. Bildet er tatt i 1970.
var av mindre betydning, men den var alltid i god teknisk stand. Matt i lakken og ikke alltid så rein inni, var denne bilen et viktig fremkomstmiddel for morfar. Amazonen fraktet alt fra folk til varer og slakt. Tror ikke det var noe særlig tull med denne bilen. Om vinteren ble bilen lastet opp i helgene med varer som skulle til Flesberg (morfar hadde hytte på Blefjell) og ski og tilhørende utstyr. På sommerstid var det som regel en biltur rundt i landet. Da hang det ofte en henger bak Herregårds- Resultatet var at høyre forhjul fulgte grøfta og traff en diger stein. Da var mitt håp om å prøve å få herredømme over bilen borte. Det bar opp en skråning og vi traff et tre. Amazonen ble kastet rundt, slo taket nedi veien for så å lande på tvers av veien med «beina» i bakken. Selv var jeg like hel, men ganske forbannet over hvordan bilen så ut. Det var ikke annet å gjøre enn å ta med seg det som var løst i bilen, og komme seg hjem. Dette var denne Amazonen sin
vogna, for bikkja krevde det meste av plassen i lasterommet. Og så siste kjøretur for egen maskin. Den ble demontert etter alle Hele familien (med pappa bak kamera) under en kaffepause på turen.
var det jo to barnebarn som gjerne kjørte med morfar, nemlig min bror og jeg. Når så pappa kjøpte bilen i 1980, gikk det ikke mer enn fire år før han også byttet den ut med en Volvo 245, 81-modell. Det passet jo fint for undertegnede som dette året fikk førerkort. Det var stort å kunne låne pappa sin bil, og kjøre seg en tur alene. Men en av disse turene ble skjebnesvanger for Amazonen. Kjørte på grusvei og fikk sleng på bilen. kunstens regler, og det som er igjen ligger fortsatt i garasjen til pappa. Motoren ble overhalt av min bror, og puttet i hans Amazon. Når så han byttet ut Amazonen med en Volvo 145, tok han motoren med seg til denne. Og i dag har jeg samme motor stående på en låve. Den lever enda. 1969 Amazon Herregårdsvogn, grønn 94 endte sine dager hos Teigen i Hokksund. Dette var i 1984, og jeg tror den var så ren for deler at den endte rett i pressa. Det var en liten historie om -69 Herregårdsvogn.

Vil samtidig benytte anledningen til å takke familien Larsen for varm velkomst på «mekketreff» lørdag 27/4. Det ble en lang dag som gikk fort. Værgudene var ikke helt på vår side denne dagen, men jeg synes at det var brukbart besøk. Det er tredje
gangen jeg er med på dette treffet, og det kan varmt anbefales å ta en tur. Jeg tror alle som var innom synes at det var en trivelig tilstelning, og om ikke annet så ble Arves nyinnkjøpte partytelt med servering av pølser, brus, kaffe og vafler besøkt av samtlige som var innom. Ser frem til neste gang. Takk for at dere «drar» i gang noe slikt.

Slik så altså bilen ut etter rundturen i 1984.