På ville veier

«På ville veier» var tittelen på et program NRK1 sendte for et par år siden. Programmet tok for seg norsk byggeskikk, og viste blant annet en del eksempler på hvordan bygningsmiljøer kan forringes dersom nye eller moderniserte bygninger ikke tar hensyn til eksisterende bebyggelse og/eller lokal byggeskikk.
Denne tittelen, og fokuseringen på helhet og sammenheng, mener jeg også kan være passende på vår hobby når det gjelder det fortsatt alt for hyppig forekommende valg av «gamle» kjennemerker som henspeiler seg på årsmodell, typebetegnelse, motorstørrelse eller fødselstall. Jeg hadde håpet dette «fenomenet» ville avta, noe det muligens også har gjort, men uansett i alt for liten grad.
Når det gjelder Amazon florerer det av fantasifulle tallkombinasjoner som 12163, 63121, 1864 osv, og i inneværende år vil nok 2069 og 13169 dukke opp. Besøker du et treff arrangert av våre venner i PV-klubben, vil du erfare at det kryr av biler med kjennemerker som 444, 544, 61544, 44457 osv. Med tanke på intensjonene bak arbeidet med å få til en endring i kjøretøyforskriftene, som ville åpne for omregistrering til «gamle» = opprinnelige kjennemerker, nemlig å sikre kjøretøyenes originalitet i størst mulig grad, må det dessverre konstateres at disse på ingen måte er oppnådd.
Når det gjelder de «gamle» kjennemerkene, som forøvrig forsvant 31.3.1971, var det egne nummerserier for blant annet varebiler, lastebiler, busser, mopeder, motorsykler, tilhengere, jordbruksmaskiner mv. Også enkelte større statlige og kommunale enheter hadde egne serier. Det samme gjaldt diplomatbiler. Ved å velge i «ørska» kan du selvsagt komme til å få et bilnummer som opprinnelig hørte hjemme i en buss/taxiserie. Dette vil for eksempel være tilfelle hvis ovennevnte 12163 blir benyttet sammen med bokstaven Z. Nå er det vel de færreste som har oversikt over disse seriene, men ikke desto mindre ser det ikke bra ut for de som har denne kunnskapen. Andre ting å tenke på er at ikke alle sifferseriene ble benyttet. For eksempel var det kun 500-, 600- og 700-seriene som ble benyttet ved sekssifrede kjennemerker. C-450123 har følgelig aldri eksistert. I enkelte av de distriktene som tok i bruk sekssifrede kjennemerker, ble kun en eller to serier benyttet, i Vestfold (Z) og H (Telemark) ble eksempelvis kun 600-serien tatt i bruk. W (Nordland) brukte også 6-sifrede kjennemerker. W-500000 gikk i Rana-området, mens W-700000 ble benyttet av Bodø-politidistrikt Det var heller ikke samtlige fylker som benyttet sekssifrede kjennemerker. Dette gjaldt A (Oslo), I og K (Aust- og Vest Agder), O (Bergen, som ble tildelt en egen bokstav), R (Hordaland), S (Sogn og Fjordane), T (Møre og Romsdal), U og V (Sør- og Nord Trøndelag), X (Troms) og Y (Finnmark).
En sideeffekt av at mange velger «falske» kjennemerker, er at ansatte ved trafikkstasjonene får en oppfatning av at slike valg er det mest vanlige, og følgelig anbefaler bileierne å velge «galt». Klubben har ved flere anledninger sagt seg villig til å være behjelpelig med å fremskaffe opplysninger om bilens første kjennemerke. Et medlem som benyttet seg av dette tilbudet, og hvis Amazon var førstegangsregistert på et sekssifret C-nummer, tok på nytt kontakt med klubben fordi Trafikkstasjonen (Bergen) ikke ville godta et kjennemerke på 6 siffer i tillegg til bokstav. Det må vel kanskje aksepteres at enkelte av de ansatte på trafikkstasjonene ikke kjenner til alt av regler og forskrifter, men det som verre var, var at vedkommende anbefalte medlemmet å velge et tresifret kjennemerke, eventuelt et som indikerer årsmodell, fordi dette var valg de fleste som kom for å omregistrere gamle biler foretok. Huff! Men vårt medlem ga som nevnt ikke opp, og etter å ha blitt informert om aktuell paragraf i registringsforskriftene, fikk Amazonen tilbake sitt opprinnelige sekssifrede C-nummer.

Hvordan få opplyst bilens tidligere registreringsnummer
Å få rede på en bils opprinnelige registreringsnummer eller kjennemerke er normalt ikke noe problem. Hvis du kun ønsker opplyst kjennemerket, og ikke er interessert i bilens historikk, kan Motorvognregisteret i Vegdirektoratet kontaktes (telefon 22 07 35 00). De trenger opplyst bilens chassisnummer, merke og årsmodell. Disse opplysningene blir sjekket opp mot et manuelt arkiv, og dit går man bare en gang for dagen. Du må derfor ringe tilbake dagen etter, for å få de ønskede opplysninger.

Tollkort som angir bilens første/tidligere kjennetegn.

Dersom du i tillegg har interesse av å vite bilens tidligere eier(e), hvilken forhandler som har levert bilen, eventuelt om den er bruktimportert (og av hvem), må bilens Tollkort spores opp. Et slikt blir utfylt for hver bil registrert i Norge, og er arkivert ved de enkelte trafikkstasjonene. Første skritt er derfor å ta rede på ved hvilken Trafikkstasjon/ registreringsdistrikt tollkortet befinner seg. I databasen AUTOSYS, som alle trafikkstasjonene har tilgang til, er det en egen rubrikk for «registerførende distrikt», altså hvor bilens dokumenter er arkivert. Det er også lagt inn opplysninger om arkiveringsdato (dokumentene er arkivert etter dato, og ikke kjennemerke). Opplysningene ble lagt inn i AUTOSYS på 80-tallet, men det varierer fra distrikt til distrikt hva man har lagt inn. Dersom den bilen du ønsker opplysninger om har vært avregistrert i lang tid, og ovennevnte felt i AUTOSYS ikke er utfylt, eventuelt at bilen ikke ligger inne i AUTOSYS, må du kontakte det registeringsdistriktet du vet eller antar siste registrerte eier av bilen bodde, sist bilen var registrert, og be de lete på registreringsnummer.

Når du så kontakter aktuell trafikkstasjon, får du i de fleste tilfelle tilsendt kopi av bilens tollkort. Nevnes kan imidlertid at mot slutten av 80-tallet ble eierskifter kun registrert i AUTOSYS, og ikke notert på toll- eller overføringskortet. Imidlertid vil du også kunne motta et overføringskort. Årsaken til dette ligger i en forandring av interne rutiner hos bilmyndighetene. Fram til ca 1970 ble tollkortet oppbevart ved det distriktet bilens første registerte eier hørte til. Ved salg av bilen ut av distriktet, ble tollkortet ikke oversendt, men det ble fylt ut et «Overføringskort». Dette kortet inneholder opplysninger om tidligere eier og tidligere kjennemerke, men dette trenger ikke å være det opprinnelige fordi bilen kan ha skiftet eier og/eller kjennemerke tidligere. Overføringskortet inneholder også opplysninger om (i form av et stempel) det «distrikt» som har utstedt kortet. Dette stedet må så kontaktes med forespørsel om de kan lete i sitt manuelle arkiv over kjennemerke (her er tollkortene arkivert etter kjennemerke). På det kortet som vises ovenfor, må følgelig trafikkstasjonen i Horten kontaktes, og de må lete på kjennemerke Z-7476. Dette behøver imidlertid ikke å ha vært bilens første, da eierskifte også kan ha skjedd i perioden mellom 4.2.1966 (førstegangsregistrert i Norge) og 11.6.1970.
Med få unntak er de ansatte ved trafikkstasjonene velvillig innstilt til å lete opp gamle dokumenter. Spesielt dersom det må letes i gamle arkiv, kan dette være tungvint fordi arkivet ofte er plassert et stykke unna kontorplassen, for eksempel i en kjeller. Det kan derfor være greit å foreslå at du ringer tilbake om en dag eller to, og la de ansatte få denne tiden til disposisjon. Eventuelt kan du oppgi din adresse eller faksnummer, og be om at kopi av dokumentene sendes eller fakses. Jeg har gjennom årene «plaget» mange ansatte ved trafikkstasjonene med forespørsler etter historisk dokumentasjon, men som nevnt over, blir forespørslene behandlet uten at jeg må argumentere veldig mye. Min erfaring er imidlertid at Trondheim og, spesielt i den senere tid, Oslo kan være leie å ha med å gjøre. Hvis en muntlig henvendelse imidlertid ikke fører frem, er en mulighet å skrive. Be da om navn på den personen som ikke ville ta seg bry med å imøtekomme en muntlig henvendelse, og refererer til dette navnet når du eventuelt skriver til trafikkstasjonen.

Lykke til!